Basthabn
Innerst i den lune og grunne bukten Basthabn på øya Fogn ligger det et skipsvrak fra middelalderen. Vraket ligger på knapt en meters dyp, og har siden det sank vært tildekket av mudder, noe som har bidratt til usedvanlig gode bevaringsforhold. Skipsvraket ble oppdaget i forbindelse med marinarkeologiske registreringer i 2001.
Arkeologene ved Stavanger maritime museum har nylig utført en prøvegraving av skipet. Det ble da gravd en sjakt på tvers av skipet for å kartlegge tilstand, konstruksjonselementer og for å undersøke om det fantes rester av last ombord. Undersøkelsene viste at skipet trolig har vært mellom 18 og 20 meter langt og 5 meter bredt. Skipets konstruksjon er typisk for den nordiske klinkbåttradisjonen fra 1100–1200-tallet. En tidligere radiokarbondatering daterer også skipet til 1200-tallet. Dette er en periode der det fremdeles er store kunnskapshull når det gjelder maritim teknologi og tradisjon. Som en del av undersøkelsen tas det blant annet dendroprøver (treprøver) til årringsanalyser av en del av skipet. Analysene vil forhåpentligvis gi sikrere kunnskap om når skipet ble bygget og hvor tømmeret det ble bygget av kom fra. Det er mulig at flere analyser vil kunne fortelle mer om hvor lenge skipet var i bruk.
Skip er kompliserte konstruksjoner, og de forutsatte sosial organisering, båtbyggertradisjon, sjømannskunnskap, tilgang på ressurser og teknologisk kompetanse innen flere håndverk og næringer. Den nordiske klinkebåtbyggingstradisjonen ble innskrevet på UNESCO sin liste over immateriell kulturarv i 2021. Det finnes svært få kjente skipsvrak fra 1200-tallet, og vraket i Basthabn bidrar på denne måten til ny kunnskap om utviklingen fra vikingenes langskip, til det vi i dag kaller tradisjonsbåter. Basthabnvraket vil i tillegg kunne bidra til økt kunnskap om Stavanger- og Ryfylkeregionen i middelalderen, og belyser andre sider av samfunnet enn dem vi kjenner gjennom skriftlige kilder, utgravinger i middelalderbyen og de stående steinkirkene fra denne perioden.
Her kan du se en 3D-modell av Basthabnskipet, laget av arkeolog i MUST, Massimiliano Ditta.