Basthabn og Rossøysundet
På sørvestsiden av Fogn, ute i Ryfylkefjorden, skjuler det seg et kulturmiljø som nesten virker som om det har falt ut av tiden. Basthabn-bassenget og det smale Rossøysundet var i århundrer et travelt knutepunkt for sjøfart, handel og dagligliv – fra middelalderen og helt fram til de siste seilskutene la til kai på 1800-tallet.
Et arkeologisk tospann på land og under vann
I 2024–25 jobbet arkeologene ved Stavanger maritime museum og Rogaland fylkeskommune side om side i et feltarbeid som behandlet strandsonen som ett sammenhengende landskap – uten den vanlige, skarpe grensen mellom «landfunn» og «sjøfunn».
- Metoder: systematisk overflateregistrering, håndsjakting i tufter og røyser, kjerneprøver av sjøbunnen samt både snorkling og dykking i grunt farvann.
- Omfang: 70 enkeltminner ble registrert i løpet av to hektiske høst- og vinteruker – 41 i Basthabn-området og 29 ved Sonnarplassen og Skogholmen.
Havna tar form i funnene
Kartleggingen viste hvor tett aktivitetene på land og i sjø henger sammen:
Lokalitet | Høydepunkter |
Basthabn Vest I | 31 kulturminner – blant annet 10 tufter, 9 røyser og 2 båtstøer – som viser minst to byggefaser (trolig husmannsbruk). |
Basthabn Vest III | Fem solide kistebrygger rett utenfor tuftene; her lå varebåtene side om side for omlasting og reparasjon. |
Sonnarplassen | Gjestgiveri-tuft med grue, steinsatt naust, brønn og et bryggefundament som forteller om anløp av større fartøy. |
Skogholmen | Fundament etter pakkhus, båtstø og ankerbolter – sannsynligvis hovedlageret for handelsstedet. |
Blant de mer uventede funnene var en liten smie med slagg og jernnagler – direkte spor etter lokal båtreparasjon, noe arkeologer sjelden finner bevart.
Handel, håndverk og hverdagsliv
Keramikken som ble samlet inn viser et bredt handelsnett: lokal kokekarkeramikk side om side med nederlandsk majolica og tysk steingods fra 1500- til 1800-tallet. Sammen med skriftlige kilder om gjestgiveri og brennevinssalg tegner funnene et bilde av et livlig stoppested for både lokale bønder og internasjonale sjøfarere.
Litt nordpå, ved Avaldsnes, lå den hanseatiske stasjonen Nothaw. Likhetstrekkene antyder at Basthabn fungerte som en naturlig uthavn i det samme handelsnettet – helt til dampskipene flyttet trafikken til byhavner rundt 1870.
Hvorfor er dette viktig i dag?
- Helhetlig forvaltning: En brygge under bølgene og en tuft oppe på eidet er ofte to sider av samme historie. For å forstå – og bevare – slike kulturmiljøer må land- og sjøarkeologi ses under ett.
- Klimaendringer: Skipsvraket fra 1300-tallet ligger stadig mer eksponert etter hvert som bunnsedimentene forsvinner, og de eldste kistebryggene er allerede i erosjonssonen.
- Ny kunnskap om «nyere tid»: Perioden 1600-1800 er ofte et blindfelt i norsk arkeologi. Basthabn fyller viktige hull om småskala handel, håndverk og kystsamfunn før industrialiseringen.
